Smil!

Takk og pris for at jeg hadde en dagbok! Uten den hadde nok ikke
de vanskelige tidene vært lettere å gjennomgå. Uten denne fantastiske
dagboka hadde heller ikke gode stunder vært bedre. Når man dele gode
ting med andre blir gleden større, og triste ting blir delt på to.

Jeg følte meg mye bedre etter det med Mathias, og tenkte at jeg kanskje
kunne venne meg til å nyte singellivet. Det var noe som skulle vise seg
å være mye vanskligere enn jeg trodde, men akkuratt nå følte jeg meg
bedre. Jeg fortjente bedre enn han! Ja jeg gjorde det. Jeg hadde ikke
gjort noe galt, jeg hadde bare vært meg selv. Det skulle være hans tap
at han ikke likte det jeg hadde å by på, meg selv med andre ord. Ikke mitt
tap. Jeg kom til å finne drømmemannen min til slutt. 

Nå skulle jeg vise Mathias at jeg kom til å klare meg. At jeg klarte å
smile selv om jeg egentlig var trist!







 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lena

Lena

16, Bergen

Jeg er en 16 år gammel jente, som har laget denne bloggen som en dagbok. Jeg har valgt å holde meg anonym fordi jeg skriver om ting slik jeg ville ha skrevet det i dagboken min. Det vil si at kanskje Lena ikke er det ekte navnet mitt. Det jeg skriver har ikke nødvendigvis skjedd nå, men kanskje for noen uker siden eller noe. Jeg håper du liker bloggen/ dagboken min, og jeg setter pris på om du legger igjen kommentarer.

Kategorier

Arkiv

hits